Nicatime

fjoh shoh som tiden flyr... og hva har ikke skjedd siden sist gang da? saa altfor altfor mye desverre.
Siste innlegg endte idyllisk med noen vakre dager i Sámara (et av de beste stedene hittil) og med flytting over til neste land- Nicaragua. Overgangen fra Groenne, rolige Costa Rica til mer roeffe Nicaragua var markert. Etter grensen med stempel ble vi overfalt av taxisjaaforer, selgere og busser.

En taxitur senere var vi vel fremme i San Juan del Sur, paa Casa Oro. assosiasjoner til Bocas men for min del penere. og selvfoelgelig ogsaa billigere. en enrom overgang fra "dyre" Costa Rica. Jeg fikk veldig kanskje litt foelelsen paa det at folk var veldig kule der. saann ungdomsskole kule. Folk som alltid ser hippe og kule ut og alltid vil feste. men selve hostellet og byen var veldig koselig.

Dagene gikk med til stranding, bading og surfing.

ingen skal komme her og si at jeg ikke bruker beskyttelse ...

nica oel

look at that babe! tulla. det var ikke midt brett en gang. looser

looser? gangster!

Men saa endte jo ikke dette saa helt bra allikevel. og det ble ikke den idylliske endelsen jeg og martine hadde sett for oss. Siste kveld kom Timo inn paa Casa Oro. Jeg kjente han igjen fra Sámara. Han var eieren av hostellet vi bodde paa. Hostel de las Mariposas. For aa gjoere visaet sitt gyldig dro han en natt til Nicaragua hver 90ende dag. Han ble med oss ut og spiste nydelig middag:

Siste kveld. Martine, Timo, Moi og Michael. 

Paa crazy crab den lokale "klubben" i San Juan tok kvelden en relativt dramatisk vending. Jeg er ikke stand og vil ikke gjengi alt som hendte naa. min kjaereste har gjengitt det hundre ganger bedre en jeg kan og jeg har ikke tid eller krefter til aa skrive det hele. som alltid kan du finne det jeg skriver baade bedre formulert, mer detaljert og fyldigere paa martines reiseblogg: http://martinesreise.wordpress.com/ og jeg anbefaler alle mine kjaere lesere (lol, det er bare mamma og pappa) om aa ta en titt der:)

Det hele endte uansett med et 12 dagers ish opphold for Timo paa sykehuset i managua. derav martine var der de foerste dagene og jeg var der de siste.

Da martine var paa sykehuset tok jeg noen dager fri og dro til Isla Omotepe for aa endelig klatre en vulkan!
En natt i San Juan og saa tok jeg en taxi morgnen etter til Rivas/San Jorge med verdens ekleste Taxi sjaafoer. Derfra tok jeg foerste morgenferge til Moyogalpa, hovebyen paa Isla Omotepe. fra der tok jeg bussen til et anbefalt hostel. Da jeg endelig kom frem litt over en time senere (p.g.a. daarlige veier og hop-off-hop-on konseptet) hadde de ikke plass, saa jeg slang paa meg sekken igjen og tok bena fatt. kom til et annet hostel, Santa Cruz, vaat av svette. Der slo jeg meg til ro med pannekaker og toña.

fra fergen, tidlig morgen bris. mine to vulkaner. 

dette er desverre blitt min standard frokost.

 Etter en deilig frokost og lten formiddagslur, tok jeg bena fatt igjen, men paa en litt annen maate. Jeg leide en terrengsykkel (?) og kjoerte i superfart rundt paa denne fantastiske vulkanoeya... Etter en stund kom jeg frem til "ojo de agua" et nydelig naturlig basseng. Der slappet jeg av noen timer med fersk anananas juice (ananasen her er mer hvit enn gul) og Harry Potter.

Deretter dro jeg hjem. Svett igjen. Dusj- saa Toña igjen. Ogsaa moette jeg Earnie igjen. En canadier som jeg moette i san Juan. helt gaeren, men ok snill og kul. Han bodde paa et annet hostel i naeheten, "little morgans" der det var BBQ night. Han og hans venner inviterte meg dit saa dit dro jeg. langt inne i skogen i en liten lysning. foeltes det som i hvertfall. Der spiste jeg god mat, drakk god ron y coca cola, spilte en slags blanding mellom billiard og bocha, fikk hoere om diktaturet og Daniel Ortega fra en av vaktene og ble kjoert hjem paa motorsykkel av en svenske. kvelden endte relativt tidlig for jeg ville vaere klar for dagen etter, da jeg endelig skulle faa klatre en vulkan.

Flere fortalte meg at hiken var veldig tung, at den var krevende og at jeg kanskje burde revurdere aa gjoere det. Men jeg tok dette med en klype salt.
04.30 dagen etter vaaknet jeg og kledde paa meg. Hiken startet klokken fem og var ni timer rent helvete! Etter en time var jeg gjennomvaat av svette, da var vi ved "el mirador", der spiste vi frokost foer vi begynte den virkelige hiken.

opp
opp
opp

Jeg trodde virkelig ikke at jeg kom til aa klare det. Jeg holdte paa ved flere anledninger aa gi opp. Men jeg hadde en snill guide og det var bare meg saa vi gikk i midt tempo. Han lagde meg en vandrestokk og jeg foelte meg litt som om jeg var med i Ringenes Herre. to taarn kanskje.

paa det hoeyeste punktet

innsjoen

 Guiden var forresten gammel alkoholiker som likte aa slaass nar han ble full. Han var 53 aar. 8 barn. den yngste paa 2 ar. Paa veien saa vi aper. random fact, fun fact.

det kom en sky

det var rart

Men saa gjorde jeg det i hvertfall. opp og ned vulkan Madera. "Fra naa av tror jeg det holder aa se vulkaner paa avstand" quote fra min kjaere dagbok. jeg er fortsatt enig i det. selvom jeg bare noen faa dager siden klatret en ny en. men det er en annen historie.

Dagen etter var det tilbake til sykehuset, Vivian Pella. Tilbake til air condition og room service. Det eneste jeg kanskje kunne utsette noe pa var kanalene. Baade Timo og jeg var ganske oppgitte over at de ikke hadde HBO... (dette var selvfoelgelig en del dager etter ulykken og slike problemer ble viktigere ettersom han ble friskere, hvis du skjoenner hva jeg mener:)) to episoder friends, to episoder two and a half men og to episoder big bang theory. og saan gaar no dagan. Jeg ble interessert i formula uno og hockey paa denne tiden. Naar jeg tenker over det var vel finalen for noen dager siden. Unnskyld timo, kanskje jeg ikke ble saa fan allikevel.

siste kveld

Saa sa jeg tilslutt adjoe til min nye venn, timo pekka sydanmannlakka. Jeg tror jeg skal til helsinki i sommer aa hilse paa han. det hadde vaert koselig Og min aller kjaerste martine. Jeg savner deg, pusekatt. du er fantastisk. <3

Jeg satt meg paa en av de hersens chicken bussene og dro av gaarde til Matagalpa.
Da var jeg plutselig alene.

Der bodde jeg paa et veldig fint hostell. La Buena Onda. Jeg bestilte en kaffetour ettersom Matagalpa er kaffehovedstaden i Nicaragua. jeg booket touren gjennom hostellet og det var kjempegoey. jeg laerte masse, ikke bare om kaffe, men om planter, fugler, traert, frukter, Nicaraguansk kultur og histroie. Jeg hadde to guider for meg selv. luksus og masser av informasjon. Jeg skulle hatt med meg en skriveblokk for aa huske alt. Paa veien kunne vi stoppe og se en fantastisk ful gjennom kikkerter eller klatre i traer for aa faa tak i ville, soete frukter:

mine guider! Guillermo og Daniel

maurkrig, for reals. 

 

sorte enke

mandariner

og sitroner

her klatret vi opp

Guillermo

faren til daniel. paa deres finca: la pita. Av han fikk jeg i gave deres egen produserte kaffe. 

 Paa fincaen fikk jeg nydelig fersk frukt, ny presset egen produsert kaffe og nye venner. Jeg er invitert til aa jobbe paa fincaen neste kaffe hoesting i november. Er jeg der i litt over en uke kan jeg da foelge hele prosessen. fra plukkingen til vaskingen, til toerkingen, til stekingen, til malingen og ende opp med min helt egne kaffe:) kanskje ikke denne november, men kanskje neste:) Jeg fikk som gave paa slutten av turen, kaffe fra faren i huset. godt menneske.
I Matagalpa hang jeg med en kul jente fra Tyskalnd, som jeg naa ikke husker hva heter. Hun jobbet frivillig i en bitte liten landsby, 5 timer fra Matagalpa. og hun fortalte meg masse spennende om problemene og kulturen oppe i fjellene.

Dagen etter, 17.mai, dro jeg avgaarde til Estelí. Cigarhovedstaden i Nicaragua.
Dagen jeg ankom dro jeg til Casa Luna, jeg hadde allerede reservert hostellet og det var veldig deilig..
Mesteparten av dagen gikk med til aa spise is, drikke cola og lese harry potter. helt 17.mai foelelse hadde jeg riktignok ikke, men det var vel bedre enn ingenting:

nr 1

nr 2

nr 3

nr 4

harry potter, toña, og nye briller

marked

se, han har pistol

jeg liker brillene mine. de er giorgio armani og de kostet meg 60 cordobas. det tilsvarer 15 norske.

 Saa dro jeg paa cigartour med verdens hyggeligste par fra Autralia. De reiser verden rundt ett aar bare fordi de har lyst. og de er vel i Antigua naa saa det kan hende jeg ser dem igjen. Vi hang sammen resten av dagen. De inviterte meg paa middag og det var jo egentlig ordentlig hyggelig

noen kommer til aa roeyke denne cigaren og kanskje bli veldig skuffet. 

Dette blir jo veldig kort og enkelt. jeg kunne skrevet saa veldig veldig mye mer, men det er kjedelig for dere og jeg har allerede brukt to timer paa denne pcen. og det blir dyrt. fjoh- 20 cordobas!! vent det er jo bare fem kroner. men allikevel paa tide med middag. jeg oppdaterer derfor ikke om leon naa. Men dere kan vente dere mye morsomt. Akebretttur paa aktiv vulkan, nicaraguas revolusjon og hva jeg har laert, strand og fest. stay tuned. I morgen flytter jeg meg til GUATEMALA!!

xx