El
hogarcito
Mens jeg
har vaert her I Turri har jeg jobbet paa ethogarcito- barnehjem, naerme byen.
Selvom dette barnehjemmet var godt utstyrt med diverse skjoente vi fort at det
var hardt for barna. Det er et barnehjem som tar I mot barn som er blitt
mishandlet eller der foreldrene ikke har hatt muligheten til aa ta vare paa
barna.. De foerste dagene var det veldig vanskelig ettersom vi fikk hoere
historiene til barna og I tillegg det faktum at barna ikke ville knytte seg til
oss. Da vi dro de foerste dagene sa vi “hasta mañana” (sees I morgen) og
barna helt ned til tre aar ville svare “hasta nunca” (sees aldri”. De har sikkert opplevd mange ganger
at folk sier at de skal komme tilbake,
men aldri gjoer det. Men da vi moette opp hver dag begynte de til slutt aa
stole paa oss. Det ble da klart for oss at barna har mangel paa kroppskontakt
og kjaerlighet. Jeg husker jeg har hoert en gang at hvis et barn ikke har nok
kroppskontakt de foerste 6 mnd vil de ha vaskeligheter med dette resten av
livet. Paa fredag sa vi hadet til barna, det var veldig trist.
La Primaria
La Escuela Primaria el Recreo
“teacher teacher”
Min andre Turrijobb. La Escuela el Recreo er en veldig liten
barneskole I naerheten av spansk skolen. Naar jeg sier liten, mener jeg liten. I 1.klasse er det fire elever. Stoerste
klassen er nok 5. Eller 3. Klasse med ish tolv elever. Veldig deilig og ekstra
naert. Skolen er public og derfor ikke saa altfor god. Eller det som er
hovedproblemet er at laererne hele tiden maa dra paa kurs/reuniones og drar de
blir det ikke satt inn vikar. Dette er ogsaa tilfellet hvis laereren er syk. Fravaeret
av laereret gjoer det vanskelig for elevene… men det var joegentlig goey for meg.
Da fikk jeg vaere vikarlaerer. Fjoh, det er toeft og slitsomt, men veldig goey,
interesant og underholdende.
|
Erick y Felipe |
|
Saann saa
dagen min ut:
07.00-08.20:
5.klasse
08.40-10.00:
3.klasse
10.10-11.30:
1.klasse
11.40-13.00:
6.klasse
13.20-14.40:
2.klasse
14.50-16.10:
4.klasse
Aah, det
var saa goey. Engelsk laereren der var veldig koselig og tok meg I mot. Mens
jeg var paa skolen hadde vi om kroppen- el cuerpo. Det var bra trening for meg, saa fikk jeg trent
paa spansk mens jeg laerte bort. “Head, shoulders, kneeas and toes” ble veldig populaer
og da de siste dagen hadde eksamen, nynnet de fleste paa sangen for aa finne
frem til riktig kroppsdel.
Rektoren paa skolen var ogsaa veldig opptatt av en kulturell intercambio(ved
mangel paa norsk) saa jeg snakket om norge og de fikk stille spoermaal. Om dyr
og tvprogrammer, om biler og pcer. De har en helt fantastisk hukommese hvis de
bare vil dette gjelder selvfoelgelig ikke om navnene paa kroppsdelene paa
engelsk. Men alt annet. Jeg ble saerlig
imponert da de en uke etter jeg hadde fortalt om militaeret I Norge, begynte aa
spoerre meg om Jonathan, han vennen jeg hadde I militaeret
Torsdag,
siste dagen paa skolen, feiret vi bokdagen (23.april) det var som vanlig
nasjonalsangen og flaggverset og div. og deretter snakket vi om viktigheten av
boeker, om hvilke boeker vi hadde lest, om biblen og andre boeker. Rektor var
kjempe kjempe soet og takket meg for min flotte innsats. Barna klappet og alle
skrev smaa lapper der det sto ting som; vi elsker deg, gud vaere med deg, og
kom tilbake. Jeg fikk klemmer og kyss og maatte tilslutt love aa komme tilbake.
Da rektor hoerte at jeg oensker aa bli laerer krevde han email adressen min og
sa at naar jeg kom tilbake kunne jeg faa en stilling naar som helst. Jeg kommer
til aa savne dere verden skjoenneste barn.
|
flagg |
|
flaggvers | |
|
Erick |
|
kommer til aa savne dem