"People travel to faraway places to watch, in fascination, the kind of people they ignore at home." Dagobert D. Runes

En uke til er gått og jeg begynner å komme mer inn i dette.

Forige uke jobbet jeg på gamlehjemmet/el asilo hver dag. Helt fantastiske folk. I starten var det virkelig et sjokk og vanskelig å vite hvordan man skulle takle omstendighetene. Men du blir vant til det og du venner deg til personene der og skjønner etterhvert at de ikke egentlig er skumle. Hver dag før skolen dro jeg dit og bare hang der noen timer. Jeg tok med dem ut på tur, spilte kort med dem eller bare snakket, selvom det noen ganger var vanskelig med tanke på at majoriteten er tannløse. Digresjon 1: jeg snakket om Noruega, landet.
og jeg sa: "sabe dondé está Noruega"
og Demetrio så på meg og sa "Qué?!"
jeg repeterte spørsmålet.
"Noriega?!"
"Si, Noruega. sabe dondé está?"
"Noriega? está en EEUU"
"No, está en Europa!" sa jeg veldig oppgitt..
"No, no, no. Noriega está en EEUU, en Florida"
plutselig gikk det opp for meg at han selvfølgelig snakket om Panamás tidligere diktator. jaja.

Min beste bud på el asilo er Blas, han er verdens nydeligste. Han er kanskje den friskeste der og er derfor lettest å ha en samtale med.. I tillegg er det er dame der, Gladice, som er helt søtrar. hun elsker mat og tar alt hun kan få tak. Det er vanskelig å ha med henne på tur, for hun blir veldig sint hvis vi går forbi en butikk uten at hun får lov å kjøpe noe...

Men de er gode altså. Jeg må også skryte litt av meg selv for jeg sprengte mine egne grenser her om dagen. Jeg og den andre jenta der hadde mestemt oss for at vi ville ha håndmasasje med dem. for de har så tørre og fæle hender. I utg.pkt synes jeg det var litt ekkelt, men jeg tenkte at jeg kunne jo prøve. så jeg maserte i vei. og så kom Blas til meg og spurte om jeg kunne masere føttene hans også... og dame (gi meg) creds for jeg gjorde det, uten å blunke.

Nå har jeg begynt på el Colegio som assistentlærer i engelsk. det er kjempegøy og litt rart for ungdommene er tross alt bare to år yngre enn meg, men jeg har ikke sagt hvor gammel jeg er. Tror ikke jeg kommer til å gjøre det heller. opprettholde respekten... For er det en ting disse ungdommene ikke har så er det respekt.. I timen, mens læreren underviser går de rundt i klasserommet, snakker og slenger kommentarer. Det er kanskje ikke så rart at de gjør andre ting ettersom timene er super kjedelige og umotiverende. Jeg blir ufattelig frustrert på la profesora, visste ikke at det var mulig å være så lite interessert i å lære bort som lærer. Jeg merker at de følger mer med når jeg snakker. Noe av grunnen er nok bare fordi jeg er ny og norsk og ser annerledes ut, men tror mye av det også er et resultat av at jeg snakker høyere og tydeligere. at jeg krever mer respekt på en måte... Det vil si i klasserommene har jeg respekt, går jeg alene, uten Zoila (læreren jeg følger), utarbeider gutta flittige kommentarer og fornærmelser. Dette er allikevel også blitt bedre i det siste ettersom jeg konfronterer dem med det, noe jeg tror ikke er så vanelig. Jeg spør dem, høflig, om det er noe jeg kan hjelpe dem med og da blir de vanlige, stille, pubertale tenåringer igjen. :)

Jeg begynner å kjenne byen og folkene her godt nå.. Etter en uke på el colegio føler jeg meg nesten som en kjendis.. Alle hilser og sier "teacher, teacher!"

Innlegget sikter og dedikeres forresten til Martine.
jeg har fått meg en venn. wey. det morsomme er at i Norge hadde vi mest sannsynlig aldri engang giddet å snakke med hverandre:) Martine er 28 år, ferdig utdannet jurist og har jobbet for forskjellige firmaer. Hun har reist i Latin-Amerika uttalige ganger og vet masse. Jeg er 19 år og surrer rundt i Panama. Jeg har null erfaringer på mange områder. men vi matcer. vi avslutter hverandres setninger både på norsk, engelsk og spansk. folk synes vi er creepy fordi vi gjør det. men vi er ikke det.

Jeg har nesten begynt å trene. Martine og jeg tok en løpetur her om dagen og dagen etter dro vi på en skikkelig tøff yogatime med verdens snåleste dame. open your hearts. jeg har vært støl siden.. men det veier opp for ølen.

til neste gang, xoxo bocas girl

título desconocido

den er ikke ukjent, tittelen altsaa, jeg bare faker det for jeg fant ikke noe kliss som passet til posten.

1.resiepost. I´m alive. todavia. creds til kilroy. tulla. creds til meg. bank i bordet.
Alfred og jeg har vaert paa reise siden onsdag og vi klarer oss overaskende bra! 

jeg tok nesten kanksje verdens stoerste fly fra paris til caracas. det var funky. Vi sov mye i panama, what a jetlag. Jeg fikk sett casco viejo. typ gamlebyen. nydelig. og panama er formet som en U og gamle byen og nye byen er paa hver sin side saa jeg fikk se store bygninger, men jeg slapp aa gaa rundt dem. det var fint. Q guay. i casco viejo fikk jeg meg en kameravenn. vi var alene begge to, saa jeg tok bilder av henne og omvendt. hun var morsom. 

jess. solbrent. ingen overraskelser enda..

det er litt koselig

saa dro alfred og jeg  til bocas. og da tok vi nesten verdens minste fly. og flyet var en buss. en flybuss. den stoppet paa flere steder. jeg holdt paa aa gaa av paa feil holdeplass. men saa ble jeg stoppet og jeg kom meg til bocas. Vi var paa den sikre siden og hadde paa oss setebelte under hele turen, det er anbefalt.  Bocas er en ti minutter lang by, med flyplassen i midten. facinerende. majoriteten er 18-25 med god partyfaktor og 65 pluss. 

det er skolen og hostellet og greier. 

skolen er smooth. i dag var foerste skoledag. spansk er goey. merker at det flyter letter og lettere. selvom bocas ikke er den beste byen aa utvikle spanske i. Ettersom det bare er turister her omtrent, og de som ikke er det, snakker engelsk. kan det bli vanskelig. men det blir hva man gjoer det til... jeg snakker saa mye jeg kan. I dag var ogsaa foerste dag med jobbing. Jeg jobber paa gamlehjemmet denne uken. det var sjokk. men det er fint aa kunne hjelpe til. selvom jeg bare snakker med dem og spiller kort. saa er det bra for dagen deres. stimulasjon. og det er bra for spansken min. neste uke blir det nok skole... 

paa loerdag dro jeg og tre johanneser til strandparadis. alfred ble hjemme for han foelte seg ikke helt bra..

koko

dette er vaart nye rom. paa bed and breakfest. her skal jeg bo en maaned. det er knoett lite, men veldig koselig. se saa lite:

ut av vinduet er karibien. hvis jeg hopper ut saa kan jeg bade. Jeg badet fra balkongen av hostellet i stad. deilig. strandloesningen er teit her. for selvom det er en oey saa har de dekket hele sjoelinjen med barer og hosteller. Men det gaar fint. jeg har jo et av de hostellene naa...

Aa reise alene er fullstenidg frihet. Jeg gjoer hva jeg vil, naar jeg vil. anbefales. selvom det kan vaere hardt da. da er det bra man har kompiser som alfred