Dagen jeg ankom Leon var det champeons league finale (chelsea vs bayern), ikke bare en spennende kamp, men en god anledning til aa fixe venner. Midt i kampen kom Canadiske Earnie inn paa hostellet. 3dje gang paa to uker vi moette paa hverandre.. men vi foelger alle "the gringo trail" saa det er kanskje ikke saa rart.
Det var latterlig spennende og det hele endte med straffekonk, seier til chelsea og en litt god brisen Louise. Jeg hadde klart aa jobbe meg gjennom en fin mengde oel. I tillegg hadde jeg ogsaa skaffet meg tre gode engeske venner. Etter aa ha hengt med dem en stund bestemte jeg meg for aa vandre lttt gjennom byen. nydelig.
BBQ night paa hostellet, jeg ble jkent med to veldig soete engelske jenter, kate og daisy, veldig hyggelige. Vi dro hele hostellet (fryktelig turist feeling, men men) til samme bar og danset der, men vi var alle slitne og dro hjem ikke altfor sent. Jeg stappet i meg noen ritzkjeks da jeg kom hjem foer jeg sovnet stille inn.
Dagen etter vaaknet jeg med ritzsmuler overalt og klar for volcanboarding!
En truck ble fylt opp av 18 personer klare for eventyr. Volcan boarding er blitt stemt opp til nummer 2 paa listen paa CNNs bucket list paa top 50 ting man maa gjoere foer man doer. og reader´s digest top 10 adventure 2012. En times bumpete kjoeretur senere var vi paa bunnen av cerro negro, central amerikas yngste vulkan. Vi fikk utdelt en oransj drakt og en treplanke (akebrettet vaart)
 |
| aktivitet i vulkanen! |
 |
| pose |
Vi fikk noen faa instruksjoner av guiden, Anthony ogsaa begynte vi hiking. den var bratt, men ikke saa altfor lang. Vi hadde noen vann og bildepauser og det gikk ikke saa altfor ille! Ikke som paa isla omotepe. etter 45 minutter ish. var vi paa toppen.
paa toppen kjente vi paa den varme lava sanden og tok hoppebilder. du kan le hvis du vil. kleint
Paa dette tidpunktet begynte jeg aa lure paa hva f** i h** jeg holdt paa med. Jeg begynte virkelig aa tvile paa om dette var en god ide. og guidens historier hjalp ikke akkurat paa nervene. En norsk jente som brakk kragebenet for noen mander siden, en verdenskjent syklist som brakk alle ben i kroppen i et forsoek paa aa slaa en verdensrekord... osv.
Paa det bratteste var det 41%. det er veldig veldig veldig bratt..
men saa hadde jeg plutselig paa meg den oransje dressen. og likefort satt jeg plassert paa den lille trebiten klar for aa bli dyttet!
 |
| paa toppen |
Det var helt fantastisk morsomt og skummelt! adrenalin kick! jeg skulle virkelig oenske jeg kunne gjoere det igjen. for da hadde jeg visst at det ikke var saa skummelt og da hadde jeg ikke bremset saa mye. Jeg kjoerte i underkant av 30 km/t som egentlig var helt greit nok fort for min del.
Raskeste i gruppa kjoerte paa 66. det er jo litt sykt.
under 30 var gjennomsnittet. det var goey!
 |
| ferdig og i live! |
Paa hiken ble jeg kjent med to jenter, en fra sveits og en fra honduras. jenta fra honduras- Maria hadde vaert Lisas spansk laerer i honduras og naa reiste de sammen. Vi spiste lunch sammen og dro deretter til et krigsmuseum i Leon. Jeg hadde proevd og lese meg litt opp paa hgistorien til Nicaragua som er veldig komplisert med uttalige borgerkriger, kriger, okkupasjoner, revolusjoner og kupp og hele pakka. Vi fikk en gammel geriljakriger som guide og jeg laerte masse. selvom noe av det ble for komplisert spansk. Paa kvelden lagde vi pasta og spiste sammen.
dagen etter dro vi tilbake til museet for aa ta bilder i dagslys.
 |
| fra taket, paa kveldstid |
 |
| museet, som var et tidligere okkupert motstandshus maria og lisa |
Saa bestemte vi oss for aa dra til stranden aa sove der en natt. kjempekoselig og spontant. veldig veldig soete og gode jenter. Siden lisa snakket bedre spansk enn engelsk bestemte vi oss for a bare kommunisere paa spansk. Paa kvelden spiste vi nydelig sjoemat og diskuterte forskjeller mellom honduras, sveit og norge, om demokrati og diktatur, oekonomi og utvikling, om uhjelp og kulturforskjeller. det var veldig interesant og spennende. laerte masse masse. Og har naa lyst aa dra til honduras.
 |
| supersterke boelger |
Om jeg skal vaere helt aerlig, vet jeg ikke helt hva jeg syntes om Nicaragua. Selvom landet har mye spennende og interesant historie, foelte jeg meg aldri helt hjemme der. Spesielt i Leon og San Juan del sur. Det ble for mange "kule" folk som jeg ikke baandet med. Jeg har naa vaert i guatemala en uke og liker meg bedre her. Jeg hadde planer om aa oppdatere fra guatemala ogsaa. men jeg har daarlig tid og tror jeg skal vaere spontan og flytte paa meg om noen timer. kanskje jeg oppdaterer mer i kveld!
kos
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar