"Ninguno de los dos podrá vivir mientras siga el otro con vida" - la profecía, Harry Potter 6

Helgen etter dro Martine, Belinda og jeg til Manuel Antonio. Et alle tiders sted paa stillehavssiden.

Vi var veldig heldige med bussturen. Da vi ankom San Jose rett foer 12 visste ikke hvor neste buss gikk fra og spurte bussjafoeren om hjelp. 15 minutter gaatur. Da ville vi ikke rekke bussen og da busssjafoeren hoerste at vi skulle til manuel Antonio bestemte han seg for aa kjoere oss til den andre bussstasjonen. Saa han slapp av alle de andre passasjerene og saa hadde vi hele bussen for oss selv gjennom san jose. Vi takket og hoppet av bussen og loep inn paa bussstasjonen, kjoepte billetter og hoppet paa bussen. Rett foer den kjoerte ut av sentralen.

Ja, jeg er kanskje litt hoeyere enn majoriteten her I costa rica, men ikke saa mye. Jeg foeler meg allikevel litt som en kjempe noen ganger. Saerlig paa denne hersens bussen. Det var overhode ikke plass til bena mine. Pappa, du hadde faatt sammenbrudd!

I Quepos kjoerte vi paa en mann.

Han maa ha ligget paa bakken og bussen kjoerte over hele benet hans. Vi skjoente foerst ikke hva som skjedde, men vi hoerte hjertskjaerende skrik. Da gikk vi bort til vinduet og saa ut. Der saa vi en mann, et maltraktet ben og veldig mye blod. Jeg ble daarlig. Vi vet ikke hva som skjedde med han, men det virket som at ikke ambulansen kunne hjelpe han. Ettersom han ikke hadde forsikring. Men det vet vi ikke med sikkerhet.

Etter denne rystende opplevelsen kom vi oss tilslutt til Manuel Antonio. Vi fant et hipt og kult hostel, som jeg ikke husker hva heter.

Legg til bildetekst

 Etter noen timer paa stranden med solnedgang og mojito, skiftet vi paa oss og gikk ut for middag. Den var god. Vi fikk gratis shot som dessert.

Drinker paa hostelet. Gule, rosa, oransje, groenne, ikke blaa drinker. 

Mami og Papi dere kan hoppe over enste avsnittJ : Paa hostellet noen bord ikke saa langt fra oss satt det fire meget soete gutter. Argentinere selvfoelgelig. Martine brukte sine helt magiske wingman krefter og saa kom de bort til oss. Det var jo fint. For de var som sagt veldig soete. Og hyggelig var de ogsaa. Saa vi satt og snakket med dem resten av kvelden, jeg med britisk aksent, fordi jeg sa jeg var hermine fra harry potter, og vi dro ikke ut. Men det var greit, for de var som sagt veldig soete.

Castaway

Dagen etter dro vi til nasjonalparken. Vi gikk. Der saa vi foerst sloths (dovendyr) de er saa kjedelig som ein skulle tru. Kult aa ha sett det, men var ikke saa veldig mye mer enn det. Apene var mye kulere.

sloth/dovendyr

APER!!!!!!

Martine var overlykkelig. Hun har en merkelig begeistringsevne naar det kommer til rare dyr. Fint for henne da. Hun tok oerten bilder av de soete apekattene. Hun tar generelt veldig mye bilder, noe jeg ler av foerst men I etterkant er veldig veldig veldig fornoeyd og glad for. 

Etter paa dro vi tilbake til stranden naerme og jeg leide et surfbrett og Belinda var surfleareren min. hun er ganske god og laerte meg litt. Jeg stod nesten og det var jo fint. Men en fyr saa oss og da Belinda og jeg gikk for aa dusje snakket han med martine om surftimer dagen etter. 

Saa soendagmorgen foer vi tok bussen tilbake fikk jeg endelig oppfylt mitt oenske… jeg fikk en surftime og klarte endelig aa staa paa brettet. Riktignok ikke med veldig mye kontroll. Men det var kjempegoey!!! Jeg hadde verdens mest negative laerer. Han roste meg aldri, men sa alltid: “hadde du bena langt fra hverandre naa?! Nei.” Eller “Hvorfor hopper du ikke opp?!! Ikke bruk knaerne!!!” joesses. Jeg ble sur. Men saa klarte jeg jo aa staa mange ganger saa det er vann under brua og melk paa gulvet som man sier.. 

Ja ogsaa leser jeg harry pottr 6 da. Det er liksom forklaringen paa tittelen. god trening, tung bok.