Dokkus Nuedi

San Blas er et av de stedene som flest anbefalte meg både før jeg dro og mens jeg var i Panama. "Du MÅ dra til San Blas, det er paradis på jord blabla". Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke trodde på dette og både var skeptisk og negativ til å dra. 
Men vi booket tilslutt reisen- 150$ pickup i Panama city, to netter på en liten øy, tre måltider hver dag og to ekskursjoner- og kom oss på nattbussen til Panama city. Ti timer. Vi visste på forhånd at nattbussen var en lite hyggelig opplevelse. Mest på grunn av kulden. Air conditionen står på fullt- hvorfor, er den dag i dag fortsatt et mysterium. men det gjør den i hvertfall. Folk fortalte oss at vi måtte ha med varme klær. Jeg hadde ingen varme klær. Jeg var i karribien jeg trengte ikke varme klær. Vi trengte det. Heldigvis for meg har Martine alle reiseduppeditter du kan tenke deg og har i tillegg gjort Inka Trail der ullundertøy og sovepose er essensielt... Med luer, skjerft, ullundertøy, lamasokker, sovepose og lånte hettegensere var vi fit for fight. vi plusset på med pizza, cola og kjeks og turen var egentlig ikke så aller verst. På veien ble en italiener kastet av bussen in the middle of nowhere, ettersom han manglet et stempel i passet. det kan lett skje. Martine sier det er viktig å passe på at de gir deg riktig. det skal jeg gjøre. Jeg kom nok best ut av hele nattbussgreia, jeg sov for det meste av turen. 

vi bare latet som vi sov mens vi tok bildet. bare for bildets skyld.Vi sov paa bussen, men det kunne vi jo ikke ta bilde av.. vi sov jo.

Vi koste oss masse

Vi ankom Panama City klokken 5 på morgen, fra bussstasjonen tok vi taxi til skolen med Juan taxisjåfør. Fra skolen i P.C fikk vi shuttle med Luis til kysten (el rio). Da var vi inne I Kuna Yala reservatet. Kuna er indianer stammen i Panama. Den siste timen kjørte vi inne på reservatet og det var ekte berg-og-dalbane. Pluss opp og ned med svinger og gang det med fart. det er litt av et regnestykke. Du visste aldri hva neste sving ville bringe.. 
Hittil gikk alt veldig smooth. kanskje litt for smooth. for så begynte problemene. 

 
Etter planen skulle "Elias" hente oss ved el rio og føre oss til Isla Almendra. Ved el rio møtte vi en fyr som kaldte seg Elias, men som viste seg å være Augencio. en venn av Elias. Jeg forsikret meg flere ganger om at vi var på vei til riktig øy, "Isla Almendra verdad?" "sí sí sí, tranquilo". Dro vi til Isla Almendra? Klart vi ikke gjorde det. 
Vi var halvveis forberedt på litt problemer for noen før oss hadde også hatt problemer med å komme til feil øy. Øyen vi kom til var full av søppel, det var langt fra paradis og idyll. Augencio fortalte oss at Isla Almendra desverre var under oppussing, deretter at den var mye styggere og tilslutt at den var full.. det var noe som ikke hang helt på grep.  ettersom vi var forberedt på litt problemer begynte vi å diskutere. Jeg kranglet på spansk og det ble etterhvert ganske ubehagelig. Vi nådde vel et av høydepunktene i kranglen da Augencio sa Escuchame! og jeg svarte "NO, Tú escuchame!"  :) 

Meg og Augencio. Jeg var veldig sint.

vi kjørte på med bad cop, good cop. Der martine ba og brukte god ord, mens jeg kjeftet. Vi ringte Ings og hun prøvde å snakke med dem. Løsning? nei. Vi snakket med broren Jermain. Løsning? nei. Vi fant vår egen løsning. Etter mye ubehag befalte vi han å kjøre oss til Isla Almendra. Martine brukte sine sjarmerende triks- sitt vakre smil og bedende øyne spansk hun bad, nesten på sine knær, om vi kunne sove på øyen selvom den var full. "somos cuatro chicas, no tenemos un lugar para dormir. por favor, por favor" og plutselig hadde de to ledige hytter allikevel:)  

lettet og lykkelige

Vi sa adjø til Augencio. og falt lettet til ro på øya som nå var vårt nye hjem:) 

Isla Almendra

Det ble fort klart for oss at det som hadde skjedd med oss ikke var noen misforståelse. Dette var sånn Elias/Augencio/Jermain alltid gjorde det. De hadde aldri vært i kontakt med øyen. De sa til skolen at de booket hytter på denne øya, men dette hadde aldri vært tilfellet. Fra å ha bestilt en fullt planlagt tur var vi nå helt på egenhånd. Det funket tusen ganger bedre. Vi var blitt fortalt at kunafolket ikke var et spesielt sympatisk folkeslag, men kunafolket på Almendra var fantastiske!! Det vi hadde hørt var fullstendig feil. Vi fikk nydelig mat og var på en helt fantastisk liten øy. Det bodde rundt 20-30 kunaer på øyen pluss oss fire. Så langt øye kunne se så vi små øyer stikke opp fra det turkise havet. Idyll. 

Gjengen

Utslitte etter vaerdens lengste dag

Flink student. sover paa spanskboken

ordentlig flink student

Norge. Kortspill

Middag

Etter middag spilte vi "president" med høvdingen, el dueño- Eliab. For å gjøre det lettere å forstå ble man ikke boms eller president, men kuna eller cocaracha:)

Vi sovnet trygt og godt i hyttene våre. Neste dag skulle vi egentlig bytte øy ettersom almendra egentlig var full. Men da vi våknet, til nydelig vaer, hadde de ordnet en annen hytte vi kunne sove i paa oeya..  og i tillegg til alt dette var en veldig god frokost ordnet i stand.
 



Vi ordnet oss en båt til en øy relativt nærme:) Isla Ajuda. her var det flere mennesker, men like nydelig:) :

vi koser oss sammen

Vi ble hentet på øyen av kunane våre før lunch og ble servert lunch på almendra. Tidligere på dagen var vi blitt tilbudt å bli med på deres tradisjonelle messe. Mirelín og "William" fra Panama City reiste rundt og hadde prekner og William ville gjerne ha oss med. Så etter lunch tok vi på oss de mest respektable klærne vi hadde og gikk til "kirken" stråhytten. Der ble vi tatt i mot med glede. vi ble tildelt biblen og et hefte fra los testigos de jehova. En Kuna på vår alder satt seg sammen med oss for å hjelpe oss og finne riktig bok. og det var neimen ikke enkelt. vi bladde og bladde og da vi endelig fant riktig side var de allerede ferdige med det verset. Det var salmer og vi sang med. Det var innmari gøy. 


Etter det dro vi på båtsightseing. San Blas er satt sammen av 360 små øyer. Jeg kunne ikke la være å assosiere det med et 14 år gammelt pubertalt ansikt. det var små øyer som poppet opp av overflaten, akkurat som kviser. Noen av øyene er kun holmer med en palme på, mens andre har et par stråhytter.. Det var så vakkert at det var vannskelig å ta inn.
Jeg ble stekt. 

Da vi kom tilbake til almendra fikk vi igjen nydelig mat. Vi var utslitt etter sol og vann og bestemte oss for å legge oss ikke altfor sent:) i den nye hytten der vi skulle sove, hadde vi diverse møter med diverse kryp. Først hadde martine en kakerlakk på armen, vi hørte skrike på andre siden av øya. Da jeg drepte den kom det et nytt skrik fra renske. verdens største edderkopp. Det hele endte med at vi sov under myggnett alle sammen. 

 

Neste dag var det allerede blitt søndag og på tide å dra hjem igjen... Etter pannekaker til frokost:) dro vi avgårde. 

Jeg lærte meg Kuna av Eliab.

Jeg anbefaler San Blas. og er fylt av Kunalove. Eliab og Isla Alemndra. Hvis noen spør meg nå vil jeg være en av de andre og si at "du MÅ dra til San Blas, det er paradis på jord bla bla"

Jeg laerer kuna

Eliab <3 hoevdingen paa Isla Almendra

Dokkus Nuedi- Tusen takk!

Da vi ankom Panama city noen timer senere skaffet vi oss en taxisjåfør og gjorde panama city på noen timer. Ekspress til kanalen. facinerende greier. deretter til casco viejo. vi kjøpte smykker der og en av smykkelagerne lagde en blomst av metall og ga den til meg. "una flor a una flor" deretter dro vi ekspress til Albrook mall. zara. ekspress shopping. så hoppet vi på nattbussen og ti timer senere var vi tilbake i Bocas.

Han fikk seg kjaereste!