There and Back again: "der ute går en rekke mennesker rundt og lever lykkelig uvitende om at de egentlig er spinn gale"

Så da var det adjø til Bocas del Toro og off to Costa Rica. Etter en måned var det på tide å flytte på seg. Vi, Martine, Renske og jeg, bestilte en shuttle fra Bocas til Puerto Viejo, en havneby nær grensen til Panama.

Tidlig lørdagmorgen stod vi opp 07.00 som avtalt for å være klare til shuttlebåten klokken 08.00. for deretter å rekke neste shuttlebuss til grensen. Rundt syv en gang skulle Adrian møte oss for å 1. gi oss passene og billettene våre. 2. si hadet til oss og 3. for å følge oss til shuttlen.
Kvelden før hadde jeg spurt han flere ganger om det ikke var bedre å gi oss passene våre dagen før og om han kunne fortelle oss hvor shuttlene dro fra. bare sånn i tilfellet. Men han insisterte på at han ville være der uansett for å si hadet til oss og at det var like enkelt å gjøre alt det praktiske da. Klare sto vi ved skolen som avtalt, men "merkelig" nok var det ingen adrian i sikte... Klokken ble 7.15, 7.30, 7.45. Vi ringte og ringte og ringte. Vi skjønte da at toget var gått. uten passene våre kom vi ingen vei. rundt halv ti kom Adrian tuslende betuttet og beklaget seg med at han hadde forsovet seg.. flotters.
No mercy fra oss. særlig ikke martine som puttet på sitt mest alvorlige og advokataktige ansikt og forklarte han helt rolig at dette var fullstendig uholdbart :)

Han bestilte ny shuttle til oss klokken 12, som forsovet ble forskjøvet til ett, men vi kom oss tilslutt avgårde. 5 timer for sent var vi på vei.

Da vi kom frem til grensen viste det seg at denne turen overhode ikke skulle være så enkel som adrian hadde forklart oss at den var...

Strømmen hadde gått på grensen og alt måtte tydeligvis gjøres for hånd. Vi hadde ikke annet valg enn å stille oss bakerst i den udenelig lange køen. Noe som i utg.pkt skulle ta max 30 minutter endte med å ta 3,5 timer... I stekende sol- svett.


Tittelen paa innlegget har forsovet ingen sammenheng med selve innlegget bortsett fra at det er fra boka jeg har lest de siste ukene. fullstendig random akkurat som resten av meg. anbefaler forsovet boka. Tiltross for at harry potter er bedre. mye bedre..

Men tilslutt fikk vi utreisestempelet vårt. Vi gikk over ingenmannslandbroen og var noen skritt senere på costaricansk jord for så å få costa rica innreisestemepelet.Vi skjønte fort at noe var på fære for folk presset seg frem merkelig agresivt. Vi fikk beskjed om at grensen ville stenge innen ti minutter. Vi delegerte fort oppgaver med bagasjepassing og køståing. Vi fylte ut skjemaene og var av se siste heldige som fikk innreise stempelet.. Jeg hadde knukket sammen i krampegråt hvis det ikke var tilfellet. etter fire timer i kø hadde jeg nok ikke klart den informasjonen. Men vi klarte det og kom noen timer senere til Puerto Viejo, en nydelig liten by. Allerede noen minutter etter grenseovergangen kunne vi merke forksjell. alt var plutselig grønnere, vakrere. :)
Ettersom det var Semana Santa var det bare å komme seg til et hostel så fort som mulig. tror vi fikk et av de siste rommene i hele byen.. Casa Verde. et nydelig, litt overpriset hostel. veldig mye bedre en gata og deilig med litt luksus.. varme dusjer, badebasseng, gode senger og fin natur..


Casa Verde

nam. ekte costaricans øl

Valutasjokk. haha, her koster alt 30.000 +. men det er i realiteten kun et par hundre kroner.
Er det ikke litt vel dyrt med en øl til 1000? tja, det er bare ti kroner saa ikke saa verst.. :)